Innholdsfortegnelse
Debian sin Wiki inneholder mer informasjon om hva som er nytt.
Denne utgivelsen tilbyr nå offisiell støtte for ARM EABI (armel).
Følgende er de offisielt støttede prosessorvariantene for Debian GNU/Linux lenny:
Intel x86 ('i386')
Alpha ('alpha')
SPARC ('sparc')
PowerPC ('powerpc')
ARM ('arm')
MIPS ('mips' (big-endian) og 'mipsel' (little-endian))
Intel Itanium ('ia64')
HP PA-RISC ('hppa')
S/390 ('s390')
AMD64 ('amd64')
ARM EABI ('armel')
Du kan lese om fremdriften på porteringsstatusen og spesifikk informasjon om din prosessorvariant på Debian port nettsidene.
Denne utgaven av Debian kommer med enda flere pakker enn forgjengeren etch; distribusjonen inneholder mer enn 7700 nye pakker, totalt følger det med 23200 pakker. Flesteparten av pakkene har blitt oppgradert: mer enn 13400 har blitt oppgradert (dette er 72 % av alle pakker i etch). En del pakker har av forskjellige årsaker blitt fjernet (mer enn 3100, det er 17 % av pakkene som var i etch). De pakkene som har blitt fjernet vil ikke få noen oppgradering, og de vil bli markert i pakkebehandlerene som 'obsolete'.
I denne utgaven av Debian GNU/Linux så er X.org oppgradert fra 7.1 til 7.3.
Det følger også denne gangen med i Debian GNU/Linux flere forskjellige typer skrivebordsprogram og -miljøer. Blant annet så følger skrivebordsmiljøet Gnome 2.22[1], KDE 3.5.10, Xfce 4.4.2, og LXDE 0.3.2.1+svn20080509. Produsjonspakkene har også blitt oppgradret, blant annet kontorpakkene OpenOffice.org 2.4.1 og KOffice 1.6.3, samt GNUcash 2.2.6, GNUmeric 1.8.3 og Abiword 2.6.4.
Andre skrivebordsprogram som har blitt oppgradert inkluderer
Evolution 2.22.3 og
Pidgin 2.4.3 (tidligere kalt
Gaim).
Mozilla programpakken har
også blitt oppgradert: iceweasel
(versjon 3.0.6) er
Firefox
nettleseren uten varemerker, og icedove (versjon 2.0.0.19) er
Thunderbird
e-postklienten men uten varemerker.
Denne utgaven inneholder også, blant annet, følgende programpakke oppdateringer:
Den offisielle Debian GNU/Linux distribusjonen leveres nå på mellom 4 og 5 binær
DVD'er,
eller på mellom 28 og 32 binær CD'er
(antallet varierer med
prosessorvariant) og 4 DVD'er eller 28
CD'er med kildekode. I tillegg så finnes det såkalte
multi-prosessorvarianter DVD, som
gjør det mulig å installere med samme DVD på
prosessorvariantene amd64 og i386,
kildekoden ligger også på DVD'en. For første gang så
leveres Debian GNU/Linux nå også som Blu-ray
avbildninger, for
prosessorvariantene amd64 og i386,
kildekoden følger også med.
Debian støtter nå Linux Standards Base (LSB) versjon 3.2. Debian 4.0 på sin side støttet versjon 3.1.
aptitude er den anbefalte pakkebehandleren når man jobber
på kommandolinja. aptitude støtter de fleste
kommandoflagg som apt-get gjør, og har vist seg å være
bedre på å håndtere pakkeavhengigheter. Om du fortsatt bruker
dselect, så bør du begynne å bruke aptitude som grensesnitt for pakkehåndteringen.
For lenny så har det blitt implementert en avansert mekanisme i aptitude for å løse problemer som kan oppstå som følge av avhengigheter mellom pakker.
Alle forandringer i den stabile versjonen (samt i old-stable versjonen),
gjennomgår utstrakt testing før de blir akseptert inn i arkivet. Hver slik
oppdatering i den stabile versjonen (samt i old-stable versjonen) kalles for
en punktversjon. Forberedelsen til disse punktversjonene skjer gjennom
mekanismen proposed-updates.
Pakker kan havne i proposed-updates på to forskjellige
måter. Først, sikerhetsoppgraderinger til en pakke som havner i
security.debian.org blir automatisk lagt til i
proposed-updates. Den andre måten er når en
Debian GNU/Linux-utvikler laster en ny pakke opp direkte i
proposed-updates. Den til enhver tid gjeldende listen
over pakker kan sees på http://ftp-master.debian.org/proposed-updates.html.
Om du vil hjelpe med å teste pakkeoppdateringer før de formelt blir lagt inn
i en punktversjon, så kan du gjøre det ved å legge til
proposed-updates arkivet til din
sources.list:
deb http://mirrors.kernel.org/debian lenny-proposed-updates main contrib deb-src http://mirrors.kernel.org/debian lenny-proposed-updates main contrib
Neste gang du bruker kommandoen aptitude update, så vil
ditt system begynne hente inn pakker fra proposed-updates
når det skal oppgradere pakker.
Dette er egentlig ikke noen ny funksjon i Debian, men en funksjon som ikke har vært så godt kjent tidligere.
Det har skjedd mange endringer i distribusjonen som vil komme nye installasjoner av lenny til gode, men ikke automatisk for systemer som blir oppgradert fra etch, i motsetning til systemer som blir installert helt fra bunnen av. Dette avsnittet gir et overblikk over de mest relevante endringene.
Pakkene som trengs for SELinux (Security-Enhanced Linux) har blitt gitt prioritet standard, det betyr at de kommer til å bli installert på nye installasjoner. For et system som oppgraderes, så kan disse pakkene installeres med kommandoen:
# aptitude install selinux-basics
Merk at støtten for SELinux ikke er aktivert som standard. Informasjon om hvordan man aktiverer og konfigurerer SELinux finner du på Debian Wiki.
Standard syslog-nisse for Debian 5.0 er rsyslog, den erstatter
syslogd og klogd. Om du ikke har noen
særskilte loggingsregler konfigurert, så kan du begynne å bruke rsyslog uten noen endringer. Om du har særskilte
logginsregler, så må du migrere dem til den nye konfigurasjonsfilen
/etc/rsyslog.conf.
Hvis du oppgraderer fra etch, så må du selv fjerne sysklogd og installere rsyslog. Standard syslog-nisse byttes ikke
automatisk ut ved oppgradering til lenny.
Mange applikasjoner vil begynne å bruke UTF-8 som standard, eller de har bedre UTF-8 støtte enn tidligere. Les mer på http://wiki.debian.org/UTF8BrokenApps om applikasjoner som fremdeles har problemer med å håndtere UTF-8.
Starting from Lenny, /etc/debian_version will indicate
the revision number of the debian release (5.0, then 5.0.1, etc.)
This also means that you should not expect this file to be constant throught the release lifetime.
Debian Wiki har mer informasjon om endringene mellom etch og lenny.
Med lenny, så har Debian offisielt støtte for ferdige kjørklare system, såkalte Live systemer, for prosessorvariantene i386 og amd64.
Et kjørklart Debian-system kan startes direkte fra et flyttbart media (som
f.eks cd, dvd eller usbpenn), eller fra en annen datamaskin via nettverket,
uten at du trenger å installere noe. Det kjørbare systemet lages ved hjelp
av et verktøy som kalles live-helper. Mer iformasjon om Debian
Live-prosjektet finner du på http://debian-live.alioth.debian.org/.
Debian GNU/Linux 5.0 leveres med kjerneversjonen 2.6.26 for alle prosessorvarianter.
Det har skjedd store endringer i både selve kjernen og i måten den blir pakket på i Debian. Noen av disse endringene gjør oppgraderingen mer komplisert, og kan også resultere i problem når det nye systemet blir startet for første gang etter oppgraderingen til lenny. Dette avsnittet gir en oversikt over de viktigste endringene. Mulige problem og informasjon om hvordan man kommer rundt disse problemene inkluderes i senere kapitler.
Some drivers load binary firmware into the device they are supporting at run time. While this firmware was included in the stock kernel in previous releases, it has now be separately packaged in the non-free section. If you want to continue to use these devices after reboot, make sure the required firmware is present on the installed system. See section 6.4 of the Installation Manual for details.
Debian GNU/Linux 5.0 tilbyr ferdig bygde kjerneversjoner for OpenVZ, en virtualiseringsløsning som tilbys side om side med Linux-VServer som ble introdusert i etch. OpenVZ inkluderer støtte for migrering av systemer mens de er i bruk, med eneste ulempe at de gir litt ekstra belastning.
I tidligere versjoner fantes det en spesiell kjernevariant
(-k7) for 32-bits AMD
Athlon/Duron/Sempron-prosessorer. Denne varianten har blitt erstattet av en
variant -686 som håndterer alle AMD/Intel/ViA-prosessorer
av 686-varianten.
Der det er mulig så har overgangspakker (dummy) med de korrekte avhengigheter blitt satt inn istedenfor de som har blitt avlegs.
Lenny inneholder de nødvendige verktøy som trengs for å bygge Emdebian, noe som gjør det mulig å lage pakker som er små i størrelse og tilpasset ARM-systemer.
Distribusjonen Emdebian 1.0 inneholder ferdig bygde pakker for ARM tilstrekkelig for å lage root-filsystemer som kan tilpasses spesifikke maskiner og maskintyper. Kjerner og kjernemoduler må skaffes separat. Støtte for armel og i386 er under utvikling. Les mer på Emdebian webpage.
Netbooks, slik som Eee PC fra Asus, støttes nå av Debian. For Eee PC, så les
mer om pakken eeepc-acpi-scripts. Dessuten, Debian støtter nå
også Lightweight X11 Desktop Environment, lxde, som er spesielt tilpasset for netbooks og
datamaskiner med lav ytelse.